Month: januar 2019

Søndagsutdrag: Fahrenheit 451

It was a pleasure to burn.

It was a special pleasure to see things eaten, to see things blackened and changed. With the brass nozzle in his fists, with this great python spitting its venomous kerosene upon the world, the blood pounded in his head, and his hands were the hands of some amazing conductor playing all the symphonies of blazing and burning to bring down the tatters and charcoal ruins of history. With his symbolic helmet numbered 451 on hos stolid head, and his eyes all orange flame with the thought of what came next, he flicked the igniter and the house jumped up in a gorging fire that burned the evening sky red and yellow and black. He strode in a swarm of fireflies. He wanted above all, like the old joke, to shove a marshmallow on a stick in the furnace, while the flapping pigeon-winged books died on the porch and lawn of the house. While the books went up in sparkling whirls and blew away on a wind turned dark with burning.

Montag grinned the fierce grin of all men singed and driven back by flame.

He knew that when he returned to the firehouse, he might wink at himself, a minstrel man, burnt-corked, in the mirror. Later, going to sleep, he would feel the fiery smile gripped by his face muscles, in the dark. It never went away, that smile, it never went away, as long as he remembered.

Fahrenheit 451: the temperature at which book-paper catches fire and burns.

Eg les ein del sci fi på si», som ein del av mi skjønnlitterære danningsreise. I Fahrenheit 451 er me i ei post-litterær framtid, der lesing er forbode. Lesing fører til kunnskap og kunnskap fører berre til ulykke, så i staden fyller innbyggjarane kveldane med medikament og store skjermar. Framtidas brannmenn sløkk ikkje brannar, dei startar dei. Montag er ein av desse brannmennene, kunnskapssløkkjarane. Men viss å brenna bøker fører til eit gladare samfunn, kvifor er Montag så ulykkeleg?

Du finn fleire smakebitar her.

Under His Eye

Jaja, kunsten etterliknar livet, si.

I’m sorry there is so much pain in this story. I’m sorry it’s in fragments, like a body caught in crossfire or pulled apart by force. But there is nothing I can do to change it.

Det kjennest som eit lite tiår sidan eg såg at The Handmaid’s Tale skulle koma som serie. Eg var gira eg skulle berre lesa boka først. Difor er eg seint ute til festen, eg trur ikkje eg har mista/forlagt/gløymt ei bok så mange gonger før. Det tok difor eit godt år, men eg las boka ut førre veke, ikkje klar for at ho skulle stoppa der ho gjorde. Eg var svimmel av intensiteten. Det er kvelande å ta del i alle overgrepa når samfunnet er overgriparen.

Samfunnet, Gilead, er eit gjennomført patriarkalsk regime, plaga av barnløyse. Få kvinner er i stand til å føda friske, levande ungar. Dei kvinnene som tidlegare hadde ein (i patriarkatet sine auge) moralsk livsførsel vert sette inn i teneste som surrogatar. Den einaste verdifulle delen ved desse kvinnene er livmora. Offred er ei tenerinne. Of Fred. Ho har ikkje lenger noko namn. Det viktige er ikkje kven ho var, men kven ho no høyrer til. Ho er satt inn hjå Fred for å unnfanga born på vegne av den ufruktbare kona. Me får glimt av livet på opplæringssenteret og frå livet før Gilead. Dei vert kalla tenerinner, men det er ikkje anna enn slaveri. Dei vert haldne under strengt oppsyn. Langs «Veggen» kan dei sjå kroppane til dei som har brote ein av dei mange lovane i dette forvridde teokratiet.

Helsinga «under his eye» kunne vore eit fromt lykkeønske, men det er ei åtvaring. Religionen Gilead er tufta på har ingenting med kristendomen å gjera, «han» er patriarken, sjølve samfunnet. «Under his eye» er ei påminning om at det er auge over alt. Ikkje drit deg ut. Narrativet er hoppande, forteljinga vert fortald med ei hast som fortel noko om desperasjonen til Offred, som skildrar eit levande mareritt.

I want to be held and told my name. I want to be valued, in ways that I am not; I want to be more than valuable. I repeat my former name; remind myself of what I once could do, how others saw me. I want to steal something.

All science fiction inneber eit kva viss. Det er ofte dei store verdiane som står på spel, som ytringsfridom, overvaking og sortering. Det er ikkje meininga å vera politisk, men det er klin umogleg å skriva om denne boka utan å vera det. Som sjanger har science fiction eit særleg politisk potensial. Han er godt eigna til å undersøka problematiske tendensar sin ytste konsekvens. Akkurat denne veka kjennest det som om ein ikkje treng så himla god fantasi for å koma på plottet i The Handmaid’s Tale, der det sentrale er: Du er verdifull, men du har ingen verdi. Du eig ikkje deg sjølv. Du er ikkje deg sjølv, du er ein funksjon: Det livmora di er i stand til. Eit heilagt ansvar.

På nyheitene: Funksjonen din er viktigare enn evna og moglegheiten til å sjå kva som er best for deg, familien din, situasjonen din eller dykkar. I ein vanskeleg livssituasjon får du ikkje tillit til å ta det tyngste valet i ditt liv, du må få godkjenning av ei nemnd. Dette hadde ikkje kjentest så ille viss det hadde vore basert på rådande verdiar, det råtne er at desse heilt grunnleggjande rettane vert brukte som basketballkort i eit politisk maktspel. Som om kvinner i Noreg står i kø for å få utført fosterreduksjonar (me kan godt slutta å kalla det tvillingabortar). Dette er kun ein trøystepremie for eit parti som ikkje fekk den eigentlege vilja si, og ofra er kvinnene.

Det handlar ikkje berre om kvinna si rett til å ta vanskelege val, men synet på kvinna som kapabel til å ta desse vala. Dette synet har blitt gjort til eit politisk forhandlingskort, og dette kortet vil eg ha tilbake. Dette er ikkje Gilead. Men 2019 har berre vart i nokre veker, og eg føler allereie at eg eig livmora mi litt mindre enn eg gjorde før.

Eg veit at dette er ei bok eg kjem til å lesa igjen.I mellomtida er det berre å kosa seg med spin off-en NRK produserer no, den heiter “regjeringsforhandlinga”. Det har vore særleg mykje spenning knytta til det mannlege castet.

Shout out til Norli:

 

View this post on Instagram

 

Kan du bære én bok kan du bære to. Bare så det er sagt. #norlibokhandel #norli #bokhandel #nrkbok #detdumålese #bedremedbok #godbok

A post shared by Norli Bokhandel (@norli_bokhandel) on

Nolite te Bastardes Carborundorum.